Oppdatert 22.09.2026: fase og risikosoner vises kun for Schaeffler-modellen. Ferrittnummer (FN) for DeLong og WRC-1992 vises ikke før diagrammene er digitalisert og kontrollert; den tidligere forenklede FN-formelen er tatt ut.
Slik leser du Schaeffler-diagrammet
Schaeffler-diagrammet, publisert av Anton Schaeffler i 1949, forutsier hvilken mikrostruktur et sveisegods får ut fra den kjemiske sammensetningen. Verktøyet over beregner kromekvivalent og nikkelekvivalent, plotter punktet i diagrammet og viser om resultatet havner i austenitt-, ferritt- eller martensittfeltet — og hvor mye deltaferritt du kan vente deg i sveisen.
Kromekvivalent og nikkelekvivalent
Kromekvivalenten summerer de ferrittdannende elementene: Cr + 1,5 × Si + Mo + 0,5 × Nb. Nikkelekvivalenten summerer de austenittdannende: Ni + 30 × C + 0,5 × Mn. Karbon veier 30 ganger tyngre enn nikkel, så små avvik i karboninnhold flytter punktet betydelig. Det er hovedgrunnen til at L-kvaliteter som 304L og 316L oppfører seg mer forutsigbart i sveis enn standardkvalitetene.
Hvorfor ferrittinnholdet er avgjørende
Et austenittisk sveisegods med om lag 3–10 % deltaferritt regnes som robust mot varmsprekk. Ferritten løser svovel og fosfor og hindrer at det danner seg sammenhengende lavtsmeltende filmer langs korngrensene under størkning. Blir ferrittinnholdet for høyt, snur fordelen: over 15–20 % øker faren for sprøhet, og ved langvarig drift i området 550–900 °C kan ferritten omdannes til sigmafase, med kraftig tap av seighet og korrosjonsmotstand som resultat.
Dissimilære sveiser og oppblanding
Ved sveising mellom ulike materialer — ulegert stål mot 316L, eller 13 % Cr-stål mot austenitt — bestemmes sveisegodsets sammensetning av oppblandingsgraden mellom grunnmaterialene og tilsettmaterialet. Plott de tre punktene, trekk blandingslinjen og les av hvor resultatet lander. Det er slik man ser hvorfor 309L og 309MoL fungerer som buffer: de holder blandingen unna martensittfeltet.
Når Schaeffler ikke strekker til
Diagrammet tar ikke hensyn til nitrogen og ble utviklet for datidens materialer og prosesser. For nitrogenlegerte og moderne kvaliteter gir DeLong-diagrammet og WRC-1992 bedre treffsikkerhet, og begge kan velges i verktøyet over. Endelig verifikasjon bør uansett skje ved måling av ferrittnummer (FN) etter NS-EN ISO 8249 eller AWS A4.2 — beregning erstatter ikke måling på det ferdige sveisegodset.
Bruk i praksis
Nortic bruker disse diagrammene i kvalifisering av sveiseprosedyrer (WPS og WPQR), i vurdering av reparasjonssveis på trykkpåkjent utstyr og i skadeanalyse der sprekkdannelse eller uventet korrosjon skal forklares. Trenger du en uavhengig vurdering av et sveiseopplegg, ta kontakt på post@nortic.no.