Risikostyring for anlegg med farlig stoff og trykksatt utstyr

En risikovurdering som ligger i en perm, reduserer ingen risiko. Risikostyring betyr at vurderingen brukes: den bestemmer hvilke tiltak som gjennomføres, hvor ofte utstyret kontrolleres, og hva som må vurderes på nytt når anlegget endres. Denne siden oppsummerer hva regelverket krever, hvilke metoder som brukes i praksis, og hvordan risikobildet henger sammen med inspeksjon og tilstandskontroll.

Hva regelverket krever

Forskrift om håndtering av farlig stoff § 14 stiller tre krav. Eier eller bruker skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Virksomheten skal kartlegge farer og problemer og vurdere risiko på dette grunnlaget, og vurderingen skal omfatte interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger. Til slutt skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak som reduserer risikoen til et akseptabelt nivå.

Risikovurderingen styrer også andre krav i forskriften. Arealmessige begrensninger rundt anlegget etter § 16 skal fastsettes der det er nødvendig etter § 14, og beredskapsplanen etter § 19 må bygge på de hendelsene som er identifisert.

• Internkontrollforskriften § 5 krever at virksomheten kartlegger farer, vurderer risiko og utarbeider planer og tiltak, og at dette dokumenteres skriftlig.
• Storulykkeforskriften stiller strengere krav til virksomheter med større mengder farlige kjemikalier, blant annet strategi for å forebygge storulykker og sikkerhetsrapport for de største.
• Forskrift om trykkpåkjent utstyr (PED) pålegger produsenten å gjennomføre en fare- og risikoanalyse for utstyret før det settes på markedet.

Fra risikovurdering til risikostyring

Risikostyring er en sløyfe, slik ISO 31000 beskriver den. Hvert trinn skal etterlate noe som kan spores.

1. Identifiser farene. Hva kan gå galt med dette stoffet, i dette utstyret, på dette stedet? Ta med lekkasje, overtrykk, overfylling, påkjørsel, brann i nabolaget og tilsiktede handlinger.
2. Analyser årsak og konsekvens. Vurder hvor sannsynlig hendelsen er, og hva den betyr for mennesker, miljø og materielle verdier.
3. Vurder mot akseptkriterier. Kriteriene må være fastsatt før analysen, ellers blir alt akseptabelt i ettertid.
4. Gjennomfør tiltak. Hvert tiltak trenger en ansvarlig og en frist. Fjern eller reduser faren ved kilden før du legger til barrierer og prosedyrer.
5. Følg opp og revider. Vurderingen oppdateres ved endringer i anlegg, medium, driftsforhold eller omgivelser, og etter hendelser og funn ved kontroll.

Metoder i praksis

• Grovanalyse med risikomatrise passer for de fleste mindre anlegg. Hendelsene plasseres etter sannsynlighet og konsekvens, som på kuben over.
• HAZID og HAZOP brukes for prosessanlegg der avvik i trykk, temperatur, nivå og strømning må gjennomgås systematisk.
• Barriereanalyse (bow-tie) viser hvilke barrierer som hindrer hendelsen, og hvilke som begrenser konsekvensen. Den viser også hvilke barrierer som må testes og vedlikeholdes.
• Risikobasert inspeksjon (RBI) etter NS-EN 16991 eller API RP 580/581 bruker sannsynlighet for svikt og konsekvens av svikt til å prioritere hva som skal inspiseres, med hvilken metode og hvor ofte.

Risikobildet styrer tilstandskontrollen

Tilstandskontroll og risikovurdering er to sider av samme arbeid. Risikovurderingen forteller hvilke skademekanismer som er aktuelle og hvor konsekvensen er størst. Det avgjør kontrollomfang, metode og intervall. Funnene fra kontrollen går tilbake til risikovurderingen: målt korrosjonshastighet, sprekkindikasjoner og setninger endrer sannsynligheten, og dermed plasseringen i matrisen.

Les mer på fagsiden om tilstandskontroll etter forskrift om farlig stoff og om Fitness for Purpose for lagertanker.

Vanlige mangler

• Risikovurderingen er laget ved oppstart og ikke oppdatert etter ombygging, nytt medium eller endret drift.
• Vurderingen er generell og beskriver ikke det konkrete anlegget og omgivelsene.
• Tiltak er listet opp uten ansvarlig, frist eller kontroll av at de er gjennomført.
• Akseptkriterier mangler, så det er uklart hva som er «akseptabelt nivå».
• Det er ingen kobling mellom risikovurderingen og programmet for vedlikehold og tilstandskontroll.
• Uønskede tilsiktede handlinger og forhold hos naboer er ikke vurdert.

Hva NorTIC kan bidra med

• Uavhengig gjennomgang av eksisterende risikovurdering mot kravene i § 14.
• Risikovurdering av tanker, beholdere og rørsystemer, med vekt på skademekanismer og teknisk tilstand.
• Risikobasert inspeksjonsprogram med begrunnede intervaller og metoder.
• Tilstandskontroll og dokumentasjon som oppdaterer risikobildet.

Vil du ha en vurdering av anlegget ditt? Kontakt oss.

Kilder: Forskrift om håndtering av farlig stoff (Lovdata), Internkontrollforskriften (Lovdata), Storulykkeforskriften (Lovdata), Forskrift om trykkpåkjent utstyr (Lovdata). Siden er et forenklet sammendrag og erstatter ikke regelverket.