Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), versjon 1.2
Veiledertekst vises i blå kursiv – gul markering ved musepeker.
👉 Se også Forskriftsteksten (Veiledning PED) for den fullstendige forskriften.
§ 1 Formål – DSB veiledning
Forskriftstekst § 1:
Generelt: Forskriften har som formål å hindre skader på liv, helse og materielle verdier, ved at trykkpåkjent utstyr som markedsføres er i samsvar med forskriften, og derved anses å være i forsvarlig stand. Forskriften inneholder ingen bestemmelser om miljø. Forskriften gjennomfører PED-direktivet (2014/68/EU) i norsk rett og gjelder parallelt med produktkontrolloven.
§ 2 Virkeområde – DSB veiledning
Forskriftstekst § 2:
Generelt: Forskriften gjelder for nytt trykkpåkjent utstyr som konstrueres og produseres i Norge for markedsføring her, og for nytt trykkpåkjent utstyr som importeres fra land utenfor EØS-området. Utstyr som allerede er i bruk behøver ikke å oppfylle forskriftens krav til samsvarsvurdering, med mindre vesentlige endringer er gjort.
Med konstruksjon, produksjon og samsvarsvurdering menes at alle de tre trinnene er regulert av forskriften. Det betyr at kravene må oppfylles i designfasen, under produksjon og i form av dokumentert samsvarsvurdering før produktet omsettes.
Grensen på PS > 0,5 bar er absolutt. Utstyr med PS ≤ 0,5 bar faller utenfor. Et tankanlegg der noen beholdere er under og andre over grensen må vurderes separat for hver komponent.
§ 3 Unntak – DSB veiledning
Forskriftstekst § 3:
Generelt: Hensikten med unntakslisten er å unngå dobbelt regulering. Utstyr som faller inn under andre regelverk er unntatt fra denne forskriften. Det er viktig å merke seg at unntak fra forskriften ikke betyr at utstyret er unntatt fra krav til sikkerhet – andre relevante forskrifter vil da gjelde.
Til bokstav a) – rørledninger: Unntaket for rørledninger gjelder for lange transmisjonslinjer for transport av fluider, som for eksempel gassrørledninger, oljerørledninger og fjernvarmeanlegg. Den siste avsperringsanordningen på anlegget er inkludert i unntaket, men standard trykkpåkjent utstyr i tilknyttede trykkreduksjonsstasjoner og pumpestasjoner er dekket av forskriften (jf. § 2 annet ledd).
Til bokstav c) – enkle trykkbeholdere: Enkle trykkbeholdere (lufttanker og liknende) er regulert i en egen forskrift (ETB-forskriften). Dersom et produkt oppfyller kravene i ETB-forskriften, er det unntatt fra FTPU.
Dersom det er tvil om et produkt faller inn under denne forskriftens virkeområde eller en annen spesifikk forskrift, må det foretas en konkret vurdering basert på produktets egenskaper og bruksområde.
§ 4 Definisjoner – DSB veiledning
Sentrale definisjoner med DSB-kommentarer:
Beholder vs. rørsystem: En beholder er definert som et trykkrom for oppbevaring av fluider under trykk. Kjennetegnet på en beholder er at den har et statisk innhold. Et rørsystem skiller seg fra en beholder ved at fluider er i bevegelse gjennom rørsystemet. En enkelt rørkomponent regnes ikke som et rørsystem – de må være sammenkoplet.
Sikkerhetstilbehør: Innretninger som verner trykkpåkjent utstyr mot overskridelse av tillatte grenseverdier – typisk sikkerhetsventiler, membransikringer og bruddsikringer. Sikkerhetstilbehør er ikke det samme som trykkpåkjent tilbehør (ventiler, pumper osv.).
Sammenstilling: En kombinasjon av ulike komponenter satt sammen av en produsent. Det er produsentens ansvar å sørge for at sammenstillingen som helhet overholder kravene. Sammenstilleren er ansvarlig for integrasjonen og den overordnede samsvarsvurderingen, selv om enkeltkomponentene er CE-merket av andre.
Maksimaltrykk PS: Det høyeste trykket som er tillatt ved normal drift. PS brukes som basis for klassifisering og beregning av PS×V-produktet. PS er ikke det samme som konstruksjonstrykket eller prøvetrykket – disse er normalt høyere.
Produsent: Definisjonen inkluderer også den som får utstyr konstruert eller produsert av en tredjepart, dersom vedkommende markedsfører utstyret under eget navn eller varemerke.
§§ 5–10 Klassifisering – DSB veiledning
Klassifiseringsregler – DSB kommentarer:
Generelt om klassifisering: Klassifisering av trykkpåkjent utstyr i kategorier I–IV er grunnleggende for å bestemme hvilke samsvarsvurderingsprosedyrer som skal benyttes. Kategori IV representerer høyest risikonivå og krever dermed strengest samsvarsvurdering.
Fluidgrupper: Kategoriseringen baserer seg på egenskapene til fluidet og trykkvolum-produktet. Fluidgruppe 1 inkluderer eksplosive, brennbare, giftige og oksiderende fluider, og stoffer klassifisert som farlige etter CLP-forordningen. Fluidgruppe 2 inkluderer alle øvrige fluider, inkludert vann, luft og inerte gasser.
PS×V-produktet: Dette produktet er avgjørende for grensevalget. For beholdere med ere trykkrom beregnes kategorien for hvert rom separat. Det rommet med høyest kategori bestemmer kategorien for hele beholderen.
Nominell størrelse DN: For rørsystemer er DN den avgjørende parameteren i kombinasjon med fluidgruppe og trykk. DN er en dimensjonsparameter, ikke mål i mm – f.eks. tilsvarer DN 25 en rørdimension på ca. 25 mm indre diameter.
Ildsatt utstyr (§ 6): Utstyr med risiko for overoppheting på grunn av forbrenning klassifiseres i minimum kategori III uavhengig av PS×V-verdi. Dette gjelder bl.a. dampkjeler, varmtvannskjeler med brenner og overopphetet damp-generatorer.
§§ 13–18 Markedsdeltakere – DSB veiledning
Markedsdeltakernes ansvar – DSB kommentarer:
Generelt: Markedsdeltakere er ansvarlige for at trykkpåkjent utstyr og sammenstillinger overholder kravene i forskriften i forhold til deres respektive rolle i forsyningskjeden. Produsenten har det primære ansvaret, men også importøren og distributøren har selvstendige forpliktelser.
Produsenten må ha oversikt over hele produksjonsprosessen og sikre at designet oppfyller grunnleggende sikkerhetskrav i vedlegg I. Teknisk dokumentasjon må oppbevares i minst 10 år etter at utstyret ble gjort tilgjengelig på markedet. Produsenten må også ha rutiner for å håndtere avvik (non-conformance) og samsvar over tid.
Importøren trer inn i produsentens sted når det gjelder ansvar overfor markedet. Importøren må forvisses om at produsenten har utført riktig samsvarsvurdering før utstyret plasseres på markedet. Dersom importøren ikke kan verifisere at produsenten har oppfylt kravene, kan importøren ikke lovlig omsette produktet i EØS.
Distributøren har et ansvar for å kontrollere at den nødvendige dokumentasjon foreligger. Kontrollen kan begrenses til å verifisere at CE-merking er påført, samsvarserklæring foreligger og bruksanvisning er på riktig språk.
Vesentlig endring: Dersom en importør eller distributør endrer utstyret på en måte som påvirker samsvar med kravene (f.eks. øker tillatt trykk, endrer materialer eller modifiserer sikkerhetsventilinnstillinger), anses vedkommende som produsent og overtar fullt produsentansvar.
§§ 19–25 CE-merking – DSB veiledning
CE-merking og harmoniserte standarder – DSB kommentarer:
Om harmoniserte standarder: Harmoniserte europeiske standarder (EN-standarder) er utviklet for å gi konkret teknisk veiledning om hvordan kravene i PED-direktivet kan oppfylles. Bruk av slike standarder gir en formodning om samsvar (presumption of conformity). Bruk av harmoniserte standarder er frivillig – produsenten kan velge andre tekniske løsninger så lenge disse oppfyller de grunnleggende sikkerhetskravene.
Relevante harmoniserte standarder (eksempler):
• EN 13480 – Metalliske industrielle rørledninger
• EN 13445 – Uoppvarmede trykkbeholdere
• EN 12952 – Vannerrørkjeler
• EN 12953 – Skall-og-rør kjeler
• EN 286 – Enkle trykkbeholdere (luftbeholdere)
Om CE-merking: CE-merkingen er en erklæring fra produsenten om at produktet er i samsvar med gjeldende EU/EØS-regelverk. CE-merking er obligatorisk for trykkpåkjent utstyr i kategori I–IV. Utstyr konstruert etter god ingeniørpraksis (SEP) skal IKKE CE-merkes, men skal ha tilstrekkelig bruksanvisning.
CE-merkingen kan ikke påføres på produktet før alle relevante krav er oppfylt og samsvarsvurderingen er fullført. Å påføre CE-merking uten at kravene er oppfylt er en alvorlig overtredelse som kan medvirke til sanksjoner.
§§ 26–31 Samsvarsvurdering – DSB veiledning
Samsvarsvurderingsmoduler – DSB kommentarer:
Generelt om samsvarsvurdering: Samsvarsvurderingen er prosessen der produsenten dokumenterer at utstyret oppfyller de grunnleggende sikkerhetskravene. For lavere kategorier (I og II) kan produsenten selv utføre deler av eller hele samsvarsvurderingen. For høyere kategorier (III og IV) er det krav om involvering av et uavhengig meldt organ (NB – Notified Body).
Modul A (intern produksjonskontroll): Produsenten utfører konstruksjonsanalyse, produserer etter analyserte krav og utsteder samsvarserklæring. Ingen tredjepartsinvolvering kreves. Kun tillatt for kategori I.
Modul B (EU-typeundersøkelse): Et meldt organ undersøker en representativ prøve av produktet og utsteder EU-typesertifikat. Modul B brukes alltid i kombinasjon med en annen modul (C2, D, E, F).
Modul D (kvalitetssikring av produksjon): Produsenten har et godkjent kvalitetssystem for produksjon. Meldt organ godkjenner og overvåker systemet.
Modul H (full kvalitetssikring): Produsenten har et godkjent kvalitetssystem for konstruksjon, produksjon og sluttkontroll. Meldt organ godkjenner og overvåker systemet.
Modul G (enhetsverifisering): Meldt organ undersøker det enkelte utstyr og verifiserer samsvar. Brukes for enkeltprodukter i kategori IV.
Meldt organ (NB): En liste over norske og europeiske meldte organer finnes på NANDO-databasen (https://ec.europa.eu/growth/tools-databases/nando/).
§§ 32–34 Tekniske kontrollorganer – DSB veiledning
TKO og brukerinspektorater – DSB kommentarer:
Tekniske kontrollorganer (TKO): TKO-er er akkrediterte tredjeparts organisasjoner som har kompetanse og myndighet til å utføre spesifikke oppgaver i forbindelse med samsvarsvurdering. TKO-er må være akkreditert av Norsk Akkreditering (NA) og i tillegg godkjent av DSB.
Kravene til et TKO er strenge: organet må være uavhengig, uten interessekonflikter, og ha kompetent personell. TKO kan ikke være involvert i konstruksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av utstyret det sertifiserer.
Brukerinspektorater: Et brukerinspektorat er en intern inspeksjonsavdeling som kun kan brukes for samsvarsvurdering av utstyr til bruk innen brukerens egen organisasjon. Fordelen er at brukeren kan få en mer effektiv og kostnadsvennlig samsvarsvurdering for internt utstyr.
Brukerinspektorater må også oppfylle kravene i vedlegg IV og godkjennes av DSB. De må rapportere årlig til DSB og ikke tilby tjenester til tredjeparter.
Godkjenningslisten over norske TKO-er og brukerinspektorater vedlikeholdes av DSB og er tilgjengelig på dsb.no.
📄 Vedlegg I – Grunnleggende sikkerhetskrav – DSB veiledning
Sikkerhetskravene i Vedlegg I – DSB kommentarer:
Om vedlegg I: De grunnleggende sikkerhetskravene i vedlegg I er ytelseskrav – de beskriver hva som skal oppnås, ikke hvordan. Det er produsentens ansvar å velge design og konstruksjonsmetoder som gir dette resultatet.
Sveising: Alle sveiser skal utføres av kompetente sveisere (sertifisert iht. EN ISO 9606-serien) og med godkjente sveiseprosedyrer (kvalifisert iht. EN ISO 15614-serien). Det må utføres ikke-destruktiv testing (NDT) i henhold til relevante standarder. For kategori III og IV krever også sveisepersonell og NDT-personell godkjenning fra meldt organ.
Materialvalg: Materialvalg er kritisk for trykkpåkjent utstyr. Materialer må være egnet for det forventede trykk- og temperaturområdet, og tåle de kjemiske egenskapene til fluidet. Materialets egenskaper må være dokumentert i samsvar med europeiske materialstandarder. Materialer med spesielle egenskaper (kryogenisk, høytemperatur) krever særlig vurdering.
Trykksetting og prøving: Før idriftsettelse må det gjennomføres en trykkprøve (hydrostatisk eller pneumatisk) for å verifisere at utstyret tåler det maksimale tillatte trykket. Prøvetrykket er normalt 1,43 ganger PS (for hydrostatisk prøve).
Bruksanvisning: Produsenten må utarbeide bruksanvisning på norsk som minimum inneholder: tekniske data (PS, TS, V/DN, fluidgruppe), installasjonsinstrukser, driftsinstrukser, vedlikeholdsplan, inspeksjonspunkter og levetid/utskiftingsintervaller.